Isbitmaskintest 2018

isbitmaskin test

Det kan virke som en vits, men i Norge kan du kjøpe isbiter i dyre dommer i butikken. Kjøper du en isbitmaskin har du spart inn de posene på noen uker.

Forbruket av isbiter går kanskje i sesongsvingninger, men det går fint an å ønske seg et glass med noe kaldt å drikke også midtvinters. Og isbiter kan brukes til så mangt. Vi vet at det ble kunstig fremstilt isbiter allerede på midten av 1700-tallet, selv om kunstisens far er den amerikanske ingeniøren Jacob Perkins. Han regnes som opphavsmannen til kunstig kjøling gjennom maskinen han bygget i 1805. Perkins hadde nok sine tanker mer mot medisinsk bruk enn at drinkene skulle holdes kalde. Et av maskinens første virkeområder var nemlig behandling av gulfeber. Men det skulle ikke ta lang tid før kunstig fremstilling av is ble storindustri og vi fikk et eget eksportmarked som utviklet seg i takt med den moderne verdens stadige større krav til nedkjøling.

I dag tenker vel de færreste på hvordan vi fremstiller eller bruker isbiter. Frossent vann er tross alt ikke noe vi her hjemme er så uvant med. Siden barndommen har nok mange stiftet bekjentskap med frysebrettene eller fryseposene som mor eller bestemor alltid hadde på lur når saften kom på bordet. Disse innretningene finnes den dag i dag i mange hjem og brukes hyppig. Men disse løsningene er egentlig noe herk. Fryseformene må stå helt i vater for å ikke søle vann utover i fryseren og for de fleste husholdninger kan det ofte være en skikkelig utfordring. Hvordan kan du balansere et brett med vann oppå poser med pommes frites, elgsteken, to frossenpizzaer og posene med frosne erter? Det er en kunst i seg selv og mange har opplevd at frysebrettene finner veien ned mellom de andre varene i fryseren før det har fått satt seg skikkelig.

Da er kanskje fryseposene enklere og tryggere. Dette er enkle plastposer som er inndelt i kammere, der en og en isbit lages. Mellom kamrene er det kanaler som fører vannet frem til de ulike kamrene. En full ispose lager gjerne rundt 20 isbiter i slengen. Fordelen er at disse posene ikke er avhengig av å ligge i vater frem til de fryser. Posene fylles bare med vann og plasseres der det er plass til dem. Det finnes nok ikke rent få norske frysere som har en slik pose liggende nederst. Utfordringen med disse posene er at de ofte kan være litt vanskelig å få isbitene ut av. Riktignok har det dukket opp en video på nett som viser hvordan posene enklest kan åpnes. Det handler om å trekke kamrene fra hverandre og slå litt løs på posen. Da ender du opp med at alle bitene faller ned og blir liggende i bunnen av posen. Men det er riktignok teorien. I praksis kan det være noe skikkelig herk å få løs en og en isterning fra disse posene. Et annet element er at vi alle bør forsøke å redusere bruken av plast så mye som mulig. Det å fremstille isbiter i engangsplast er mildt sagt ikke spesielt miljøvennlig og noe som bør unngås dersom det er mulig.

Da gjenstår det egentlig bare to valg. Du kan luske til butikken å kjøpe ferdige isbiter i pose. Det føles riktignok som å kjøpe sand i Sahara. Eller du kan kjøpe isbitmaskin.

isbitmaskin testDe siste ti årene har det blitt stadig vanligere å finne en dedikert, liten isbitmaskin i norske hjem. Spesielt barnefamilier har fått en forkjærlighet for å kunne fremstille isbiter raskt og effektivt. For ungene er det alltid gøy å kunne tilsette noen kalde isbiter fra egen maskin i hjemmet. Det føles litt som å ha en egen bar på kjøkkenet. De som har husdyr kan også gjerne nyte godt av å slenge noen kalde isbiter i vannskåla på varme sommerdager.

Tradisjonelt har det ofte vært to ting som har fått hvermansen til å avstå fra å kjøpe en slik maskin. Isbitmaskin pris er kanskje det viktigste. Disse maskinene er fortsatt relativt kostbare i innkjøp. Det andre er at det ikke er så enkelt å finne en stillegående isbitmaskin. Maskinene har innebygde vifter som fjerner varmen som oppstår under produksjonen og disse lager en del støy. Viftestøy er noe det menneskelige øret er ganske vare for og derfor blir det fort irriterende med den jevne summingen fra en maskinvifte som dette.

Nå skal det sies at en fersk isbitmaskin test viser at både pris og støy har minsket betraktelig i senere år. Men fortsatt er dette elementer man må være bevisst på. Som med alt annet handler det om å kritisk stille seg spørsmålet om dette virkelig er noe man trenger. Det er absolutt ikke gitt at svaret blir ja.

Men så er det jo ikke alt som kan måles i nytteverdi heller. Det er også noe som heter nytelsesverdi. Og det å kunne tilsette noen friske, iskalde klumper til drinken en varm kveld er noe helt spesielt. Kanskje er det nettopp derfor mange har forsøkt å finne isbitmaskin best i test til hjemmebruk.

Det har skjedd mye på utviklingen av isbitmaskiner. De første maskinene som kom på markedet var verken spesielt effektive, rimelige eller små. Vi snakket om enorme beist på flere titalls kilo, med små vanntanker og ferdige isbiter som smeltet før de traff væskeflaten i glasset. Det er neppe å overdrive å si at de første isbitmaskinene til privatbruk overhodet ikke var verdt å vurdere seriøst.

Men i dag er saken annerledes. En isbitmaskin test i dag vil vise at maskinene både er mindre og mer effektive. De har sågar blitt mer stillegående med årene også. Riktignok er det slik at isbiter fra hjemmemaskiner er tynnere og tiner lettere enn biter fra pose eller brett. Det er fordi isbitene fra maskiner som regel lages med hull i. Hullet kommer av hvordan disse maskinene arbeider og det er lite vi kan gjøre med det. Men kvaliteten er langt bedre enn for bare noen år siden.

Produksjonen av isbiter i maskiner skiller seg fra hvordan det skjer i pose og form. Disse produksjonsmetodene går ut på at kulden gjennomfryser vannet som oppbevares i posen eller brettet. Frysingen skjer fra utsiden og inn. Det betyr at du kan oppleve at isbiten er frossen rundt, mens det fortsatt er flytende vann inne i isen. Denne måten å fryse ned isbiter på er den naturlige måten som vann fryser. Dette skjer også utendørs, der frosten tar tak i det ytterste laget og jobber seg innover. Konsekvensen er at du får en gjennomfrosset og solid isbit. I maskinen derimot føres en frossen kile ned i vannet og fryser vannet fra innsiden og ut. Det frosne laget utvides med andre ord etter hvert som vannet rundt kilen blir kaldere.

Maskinmetoden gir et raskere resultat, men siden isbiten er hul innvendig etter kilen så vil den være mer porøs. Derfor er slike isbiter ikke like langvarige som massive isbiter. Dette ser du godt dersom du legger to biter ved siden av hverandre og tar tiden på opptiningen. Isbitmaskinene vil nok aldri klare å skape like robuste isbiter som de massive fra former, men det holder mer enn nok til hjemmebruk. Samtidig er det jo med isbiter som med Gaffateip. Dersom det ikke virker, så har du ikke brukt nok.

En test av isbitmaskin vil vise hvordan disse maskinene virker. Konstruksjonen er ganske enkel, bestående av et vannkammer, et frysekammer og et iskammer. Størstedelen av maskinen består av fryseren med sine elementer. Det er denne delen som har skylden for at selv en mini isbitmaskin kan være ganske tung. Vi snakker tross alt om en fryseboks her.

Betjeningen av isbitmaskinene er enkel og rett frem. Vannkammeret fylles med kaldt vann fra springen. Så er det egentlig bare å slå på maskinen og vente til det kommer isbiter ut i kammeret under. Som regel tar det drøye ti minutter før de første isbitene er klare. Det kan ta opptil et par timer før isboksen er fylt opp, så det lønner seg å sette den på i god tid før du inviterer til selskap.

Og her er vi ved noe av ulempene med selv den beste isbitmaskin. Maskinene er ganske kraftkrevende og som tidligere nevnt er støyen ganske høy. Derfor er det ikke alle isbitmaskiner best i test som er egnet for kontinuerlig drift. Det er de heller ikke konstruert for. Et annet element er at vannet som brukes til å lage isbitene må være friskt. Vann tar fort til seg ubehagelig smak når det blir stående urørt over langt tid. Årsaken er at oksygenet i vannet forsvinner over tid og vannet blir «dødt». Dette merker du godt dersom du forsøker å drikke vann som har stått på en flaske over lang tid. Den samme effekten oppstår på isbiter. Isbiter som lages av gammelt vann, smaker ikke godt. Derfor er det viktig å tømme vannbeholderen mellom hver gang den brukes og ikke gjenbruke gammelt vann. På noen isbitmaskiner kan det være en utfordring, fordi vanntanken ikke er avtakbar. Isteden er vanntanken plassert i bunnen av isbitmaskinen som en integrert del av maskinen.

Slike maskiner er ikke å anbefale. De er mye vanskeligere å rengjøre og det er tungvint å tømme dem for vann. Dette gjelder som regel for de som sverger etter å skaffe en isbitmaskin billig. Det er ikke noe å utsette på isbitene som lages, men du kommer til å ergre deg over at konstruksjonen gjør den vanskelig å bruke. Det fører igjen til at sannsynligheten for at isbitmaskinen blir stående ubrukt er vesentlig større. Vi mennesker er satt sammen slik at vi foretrekker at ting er enkelt og tilrettelagt for oss. Isbitmaskiner med separate og avtakbare vannkammer er nok gjennomgående en del dyrere, men det er ikke tvil om at det vil være en bedre investering på sikt. Det aller viktigste med en isbitmaskin til hjemmebruk er at den er enkel å rengjøre. Isbitmaskiner får svært raskt usmak dersom det kommer bakterier til eller man ikke har klart å få ut alt vannet. Det blir gjerne liggende en liten skvett igjen helt innerst i et hjørne og dette vil sette dårlig smak. Med store, utilgjengelige faste kammer er det tilnærmet umulig å komme ordentlig til med kost eller klut. Da er det langt bedre å kunne ta ut kamrene og slenge dem i oppvaskmaskinen etter bruk.

Det finnes forskjellige typer isbitmaskiner til hjemmebruk, selv om konseptet i seg er likt. Enkelte ønsker en isbitmaskin knust is, slik at man kan lage mer fancy drinker. Dette er gjerne tilleggsfunksjoner som finnes på dyrere modeller. Det skal godt gjøres å finne en billig isbitmaskin som lager knust is på en god måte. En mulighet er selvsagt å isteden kjøre isen i en blender, men da blir den veldig fort utvannet. Hjemmelaget is er så porøs at den sjelden holder til å knuse med store krefter. En løsning kan være å ta isen i et håndkle og gi det noen kraftige slag med en hammer eller bredsiden av en kniv.

Formmessig er de fleste isbitmaskiner firkantede, enten kvadratiske eller rektangulære. En vanlig formfasong er 30×30 centimeter. Noen smykker er det ikke akkurat snakk om. Stort sett er isbitmaskiner en boks i solid plast som nærmest skriker etter oppmerksomhet på benken. Den kraftige fryseren gjør at dette er temmelig tunge maskiner, gjerne opp i ni-ti kilo. Her snakker vi med andre ord ikke om et kjøkkenapparat som du tar frem og setter vekk etter bruk. Det beste er å finne en tilegnet plass på kjøkkenet. Har du muligheten er det ypperlig å plassere den i et skap eller en hylle. Tyngden gjør at den gjerne kan stå langt ned, men det er viktig at du har full tilgang til alle skuffene og kamrene, uten å måtte demontere kjøkkenet. Isbitmaskiner kan generelt være litt plundrete å finne gode løsninger for. Det beste er kanskje om du kan finne en uttrekkbar hylle å plassere den på. Da får du raskt tilgang til den når du trenger det og du kan skyve den vekk når den ikke skal være i bruk. Her finnes det mange gode skapløsninger hos kjøkkenleverandørene. Om ikke, så får man tenke litt kreativt selv. Det største problemet er dersom isbitmaskinen stuves vekk i et kott eller en bod. Der gjør den ingen nytte og det er stor fare for at den flytter inn permanent.

Isbitmaskinen er en type produkt der det bør innarbeides en vane for å bruke den. Ellers er det lett for at hele greia blir glemt. Og siden det krever litt tid før du har en full isskuff, så er det gjerne enklere å stikke en tur på butikken å kjøpe overprisede isbiter. Det gjelder jo bare denne gangen. Neste gang skal du selvsagt bruke din egen isbitmaskin. Vi vet alle at det ikke kommer til å skje dersom du tenker sånn.

isbit maskinSelv om det norske kjøkken er hypermoderne og blant de mest avanserte i verden, så flommer det ikke over av isbitmaskinprodusenter. Det er nok mange produsenter som anser det norske markedet som for lite og derfor ikke engasjerer seg her. At mange etter hvert også har fått kjøleskap med innebygget isbitmaskin gjør markedet enda mindre. I tillegg har de fleste norske hjem minst en fryser, der det ligger et lager av isbitposer og former fra før. Det er ikke lett å selge isblokker til nesten-eskimoer.

Men det finnes da noen produsenter som vi kjenner igjen fra andre deler av kjøkkenutstyret. Logik er blant de asiatiske merkene som man egentlig ikke har noe særlig forhold til. Produktene er stort sett rimelige hvitevarer og beryktet for ikke å ha for god kvalitet. Deres isbitmaskin har et lite iskammer på 600 gram, selv om produsenten bedyrer at den skal klare å lage 12 kilo is i døgnet. Det betyr at du får noen runder med tømming underveis.

Og dette med tømming er ikke helt uproblematisk. Selvsagt er det ikke noe problem dersom du skal forbruke isbitene med en gang. Men maskinlagde isbiter er ikke velegnet for nedfrysning etter at de er laget. Dersom du skulle falle for fristelsen til å lage opp et lite lager av ferdigbiter, vil du fort oppleve at du sitter igjen med en solid isklump som du ikke klarer å skille fra hverandre. Det skyldes at isbitene som tidligere nevnt lages ved at de fryses fra innsiden og ut. Dermed oppstår det et lag av vann på utsiden av isbitene. Når isbitene legges i en pose i en større fryser, så vil vannet på utsiden av isbiten helt enkelt fryse fast i hverandre og danne en stor klump. Dersom du skal fryse maskinlagde isbiter er det derfor viktig at du tørker av hver enkelt bit skikkelig før du legger dem i samme pose. Og da begynner vi å snakke om et betydelig prosjekt. Men det kan være en løsning dersom du inviterer til stort selskap, der isbitforbruket forventes å være ekstra stort.

I et slikt tilfelle kan det kanskje være like greit å fryse ned en bærepose med vann i god tid på forhånd og servere en stor isklump med en ishakke. Så kan gjestene gjøre jobben selv og få en liten opplevelse samtidig. En ishakke, slik man kjenner fra diverse skumle filmer, kan du få kjøpt for et par hundrelapper. Men da har du jo snytt isbitmaskinprodusentene for noen kroner.

Ved siden av Logitek er Wilfa en av de store produsentene av solide isbitmaskiner. Wilfa har eksistert på det norske markedet i mange tiår og er en av kvalitetsleverandørene av kjøkkenvarer. På isbitmaskinmarkedet har de vært med nesten siden starten og leverer flere produkter i ulike prisklasser. For snaut 1.500 kroner leverer de en maskin som slår konkurrentene i størrelse. Den er rett og slett mer hendig enn mange av de andre. Men prisen du betaler er at den avgir mer støy. Det er ofte slik med mindre maskiner, fordi de små kabinettene er avhengig av mer effektiv utlufting og nedkjøling. Det har Wilfa denne gang løst med en kraftig vifte som går lenge og avgir mye støy. Isbitmaskiner støyer nok i utgangspunktet om de ikke skulle ha ytterligere en faktor som drar opp lydnivået.

Mange kunder mener Wilfas lille maskin er isbitmaskin best i test, men den irriterende viftestøyen trekker ned. Fordelen er at det ikke akkurat er noe strømsluk vi snakker om. Maskinen trekker 100 watt, noe som er i nedre del av skalaen for disse produktene.

Dersom støynivået er viktig, så er nok Senz en av de produsentene som kommer best ut. De hevder at deres isbitmaskin bare skal avgi 60 db støy. Det er omtrent samme støynivå som du kan oppleve på en restaurant. Altså er det fortsatt betydelig med lyd fra en liten maskin, men med litt smart plassering på kjøkkenet ødelegger den ikke stemningen i stua. Siden isbitmaskinene heller ikke trenger å være tilkoblet annet enn strøm, så kan den jo også monteres i en bod eller settes å et separat rom for ikke å spille førstefiolin på festen.

Både Senz, Wilfa og Logik kan justere størrelsen på isbitene i tre ulike trinn. Det er mest av alt en gimmick, men kan jo ha noe for seg litt avhengig av hva det er du skal servere i glassene. Generelt er det slik at eldre isbitmaskiner lager enten flere små isbiter eller noen få store. I det mer moderne maskinene påvirkes ikke antallet av størrelsen, siden størrelsesjusteringen bare avhenger av hvor lenge isbiten bruker på å bli ferdig. Det fører imidlertid til at de minste isbitene smelter betydelig raskere enn de litt større. Det er derfor å anbefale at man stiller maskinen inn til å lage så store biter som mulig. Størrelsesvariasjonen er uansett ikke så avgjørende.

Dersom du er fast bestemt på å kjøpe en isbitmaskin vil vi som nevnt sterkt anbefale at du velger en maskin som har separate og avtakbare kamre for is og vann. Det vil gjøre rengjøringen betydelig mye enklere og spare deg for mye problemer. Finn også gjerne en som har tidsinnstilling, slik at du slipper å tenke på at maskinen må slåes av og på. Da kan maskinen gå mens du er på jobb, så har du ferske isbiter når du kommer hjem.

Informasjon

laanme.no er drevet med et kommersielt formål. Informasjonen på nettsiden skal ikke betraktes som fullt dekkende for de produkter som finnes på markedet.

Annonse