Hva er folkefinansiering og hvordan virker det?

Folkefinansiering (fra engelsk «crowdfunding») betyr at enkeltpersoner går sammen og støtter et prosjekt, enten ved hjelp av penger eller andre former for ressurser. Dette skjer vanligvis etter at en enkeltperson, en bedrift eller en organisasjon har tatt initiativ til prosjektet, og støtten kommer gjerne som følge av en aksjon som publiseres og deles på internett via sosiale medier. Det er liten tvil om at folkefinansiering fremmer demokratiet, særlig blant potensielle givere, ved å gjøre det enkelt for folk å støtte akkurat de sakene de er mest opptatt av direkte, samtidig som det har blitt enklere for små aktører å få støtte til sine prosjekter. På verdensbasis ble det i 2015 samlet inn støtte for til sammen 280 milliarder norske kroner gjennom folkefinansiering.

Folkefinansiering kan støtte alle typer saker og formål, alt fra hjelp i forbindelse med katastrofer som flom og jordskjelv, til tilhengere som ønsker å gi mer støtte til sine favoritter blant kunstnere, artister og sportsutøvere, samt mer politisk funderte aksjoner, oppstart av små bedrifter, turer for et lokalt skolekorps, eller utvikling av gratis programvare.

Det er selvsagt den enorme veksten av sosiale medier som har gjort det mulig for folkefinansiering å skape den store interessen. Det at nettsamfunn har blitt så vanlige er en forutsetning, og det at lettvinte, sikre betalingsløsninger med lave kostnader nå er så vanlige, har gjort folkefinansiering så enkelt at flere enn det var mulig å forestille seg for noen få år siden, deltar i prosjektene.

Det arbeides for tiden i Norge med å bygge opp nettsteder som skal tilby de som holder på med frivillig arbeid, løsninger som på en enkel måte skal folkefinansiere deres prosjekter, og gjøre det enkelt for folk flest å finne frem til og støtte sine hjertesaker.

Den voksende interessen for folkefinansiering har også medført at mer kommersielle prosjekter som forventer finansiell gevinst har meldt seg på, dette gjelder først og fremst i forbindelse med kapitalinnhenting.

Folkefinansiering har en lang historie i noen sektorer, for eksempel har det foregått finansiering av denne typen i flere hundre år innen bokbransjen. Mange bøker har blitt finansiert før de ble skrevet, og faktisk har mange bok-prosjekter fra prominente forfattere blitt skrinlagt fordi støtten fra folket ikke var stor nok. Basen som Frihetsstatuen i New York står på, ville ikke blitt bygd uten små donasjoner fra 160 000 mennesker, etter en aviskampanje i 1885 som ba om folkets støtte til en base myndighetene ikke hadde råd til å bygge.

Et grunnlag for folkefinansiering av den typen som vi ser mest i dag, ble lagt på 1970-tallet, da idéen om mikrokreditt ble utviklet omtrent samtidig i Brasil og Bangladesh. Det handler om å yte bidrag eller hjelp til noen du mener virkelig fortjener det, heller enn å gi penger til en stor organisasjon som har mange milliarder kroner på konto, der du har liten eller ingen mulighet for å kontrollere om pengene kommer frem dit du ønsker de skal gå, eller om pengene bare forsvinner i administrasjonen. Hvorvidt folkefinansiering er direkte beslektet med prosjektet til Muhammad Yunus, Grameen Bank, eller mikrolån norge for den saks skyld, skal være usagt her.

Informasjon

laanme.no er drevet med et kommersielt formål. Informasjonen på nettsiden skal ikke betraktes som fullt dekkende for de produkter som finnes på markedet.

Annonse